Rundt omkring i Europa sitter kommersielle og ikke-kommersielle aktører på enorme, uvurderlige samlinger av levende bildemateriale. Disse samlingene representerer de europeiske landenes historie, mangfold og identitet. De har også en anselig kommersiell verdi, fordi de kan brukes i film-, fjernsyns- og multimediaproduksjoner, eller redistribueres gjennom nye kanaler. Denne tilleggsverdien er strategisk viktig for Europas media- og underholdningsindustri.

Dessverre er denne felleseuropeiske kulturarven per i dag ikke lett tilgjengelig. Derfor oppnår den heller ikke sitt kulturelle og kommersielle potensiale til fulle. Dette avhenger hovedsakelig av to forhold:

• På den ene siden kan det være vanskelig å lokalisere de fysiske bærerne av filmarven; originalene, masterne med den beste kvaliteten, de mest fullstendige versjonene, fordi filmarven ligger spredt i hundretalls arkiver og samlinger over hele Europa. De aller færreste av disse arkivene og samlingene tilbyr tilgang til sine kataloger på nettet, og der de finnes, kan katalogens språk være et problem. Forskning på et gitt bildemateriale kan således være en komplisert og kostbar prosess.
• På den andre siden er det ofte vanskelig å avgjøre hvem som sitter på rettighetene til et materiale, selv når materialet er lokalisert fysisk . Spesielt gjelder dette om rettighetene er fordelt på mange aktører rundt omkring i EU.

MIDAS er et prøveprosjekt der man ønsker å etablere en «felles database for filmmateriale innenfor hele EU-regionen». Databasen vil være konstruert med tanke på å forenkle lokaliseringen av materiale og henvise til aktuelle rettighetshavere. Til grunn for prosjektet ligger også forståelsen av at det å skulle bygge en ny database med innholdet i alle EU-landenes arkiver og samlinger fra bunnen av ville ha blitt en for komplisert og kostbar prosess, og til sist kanskje umulig å gjennomføre.

Løsningen er istedet å opprette en felles plattform, en web-basert portal som lar brukerne søke gjennom en rekke enkeltstående databaser som tilhører ulike arkiver og samlinger. Databasene beholder sin egenart, oppbygning og funksjonalitet, samtidig som innholdet struktureres rundt en felles kjerne av standardiserte beskrivende elementer og et språkspesifikt brukergrensesnitt. Alle basene gjøres tilgjengelig gjennom en og samme portal. Den samme portalen vil også inneholde lenker til arkivenes nettsider, noe som gjør det enklere å finne den rette kontaktpersonen for kulturell, vitenskapelig eller kommersiell bruk av materialet.

Ved å lansere en slik søkeportal kan man teste konseptets levedyktighet. I første omgang vil et utvalg arkiver, kommersielle samlinger og rettighetsinformasjon bli gjort tilgjengelig. Etter lanseringen oppfordres alle EUs arkiver, samlinger og rettighetshavere på det sterkeste til å bidra med informasjon og deskriptiv metadata til databasen. Etter prøveprosjektet er avsluttet forventes det at basen kommer til å gro eksponensielt.

MIDAS-prosjektet vil legge til rette for at flest mulig arkiver, samlinger og rettighetshavere skal bidra. Dette gjøres ved en grundig analyse av resultatene av prøveprosjektet og ved å gjennomføre en nøye planlagt informasjonskampanje.

Mens det å finne rettighetshavere for øyeblikket er en ekstremt tidkrevende prosess, vil det ved hjelp av MIDAS-databasen bli enkelere uten ekstra kostnad kunne finne ut om materialet er tilgjengelig og hva det inneholder. Dette vil garantere prosjektets suksess innen det profesjonelle miljøet.

Parallelt vil MIDAS utrede en eller flere kommersielle modeller for videre drift av databasen. Dette arbeidet vil antyde det nedslagsfeltet dette og lignende prosjekter vil kunne ha på det europeiske markedet. Når det teknologiske rammeverket står ferdig, vil de eneste kostnadene være i forbindelse med redaksjonelt arbeid, dataservere, lisenser og vedlikehold. Det forventes at prosjektet etterhvert vil nå et punkt hvor innholdsmengden leder til etableringen av prosedyrer for søk innen «eiere av materiale», noe som igjen vil føre til økt eksponering og tilgang som kommer brukernes til gode.

Prosjektet kan oppsummeres i følgende kvantitative og kvalitative målsetninger:

Kvantitative mål:

• Fem arkiver (som representerer fire land og fire språk) er direkte involvert i prosjektets prøvefase.
• Tolv arkiver (kjernegruppen, samt sju andre) deltar i prosjektets implementeringsfase.
• Omtrent 1000 verker gjøres søkbare i testfasen.
• Minst 4000 verker skal være søkbare i implementeringsfasen.
• To ulike forretningsmodeller testes ut i løpet av prøveprosjektet, og et bredere spekter av forretningsscenarier kartlegges før prosjektet avsluttes.
• MIDAS arrangerer eller deltar på tre europeiske filmarkiv-arrangementer.

Kvalitative mål:

• Studere ulike teknologiske modeller for en enhetlig, rimelig og interoperabel database.
• Definering og implementering av et standardisert sett beskrivende kjerneelementer basert på eksisterende internasjonal praksis og resultater fra den relevante CEN-gruppen.
• Minstekrav til flerspråklighet (både i forhold til selve søkeportalen, og når det gjelder deskriptive elementer) utredes.
• Sikre de forskjellige standardenes interoperabilitet i forhold til de ulike databasene.
• Utrede og definere forretningsmodeller, inkludert forhold til eierne av innholdet, som skal testes i ulike arkiver (f.eks. ved abonnementsbasert salg av informasjon til profesjonelle brukere og/eller ved et årlig publiseringsgebyr til rettighetshaverne).
• Orientere arkivene om metoder og prosedyrer for å finne rettighetshavere og forhandle med dem.
• Å øke bevisstheten i feltet omkring potensialet og effektiviteten til et felles databasesystem for arkiver og samlinger i EU.
• Betraktelig bedre tilgangen til og den kommersielle gjenbruken av EUs filmsamlinger.
• Mer effektiv tilgang og distribusjon i de deltagende arkiver og samlinger.
• Legge til rette for fellesdatabasens videre vekst under og etter prosjektet.

Innen tre år etter prosjektet er ferdigstilt forventes det at minst 80% av Europas offentlige filmarkiver vil ha bidratt med det materiale de selv har rettigheter til eller som er i offentlig eie. MIDAS-systemet oppfordrer også private filmarkiver til å bidra. Det endelige målet er at en størst mulig del av den europeiske filmarven gjøres tilgjengelig.

MIDAS-prosjektet er en del av EUs Media Plus-program, og knytter opp mot målsetninger i forbindelse med nettverksdatabaser nedfelt i Pilot Project-programmet.